søndag 24. februar 2013

Det lille ekstra


Jeg dras ofte mot det klassiske, og er derfor var på at interiøret mitt ikke skal framstå for "ordentlig" og for møblert. Det må ha litt edge for å ikke bli kjedelig. Stuen manglet noe med den nye sofaen, og det skulle ikke mere til enn en skjellgardin, hentet ned fra 2 etg, for å gjøre den mere levende.



Den understreker den litt 70-talls feelingen sofaen (i alle fall corden) gir, og er et lekent element i rommet. Når solen står på glitrer perlemoren så fint i lyset og lager et litt magsik spill, - lille Agnes kunne ikke se seg mett på den under ammingen i dag:)



Ellers har søndagen gått med til en fin-fin langtur rundt Konglungen i skikkelig påskevær før den ble avsluttet med middag hos svigers i Oslo. Baby er nå badet og lagt, mor har kvalitetstid foran pcen, og sofaen kaller:)


Deilig søndag!

lørdag 23. februar 2013

I hus


Og da var sofaen i hus,- levert på døren sent i går kveld :) Den ble satt opp sånn i halvmørket, så jeg var kjapp på labben i dag tidlig for å se hvordan den så ut i dagslys. Jeg er temmelig sikker på at den får bli...litt uvant, men jeg ser at den vil vokse på meg. Den er loungepreget og er alt innviet med en liten cowboystrekk til ståkarakter.


Stoffet fra Designers Guild skuffet heller ikke,- det er alltid nervepirrende å ta slike beslutninger utfra en liten stoffprøve, men her ble resultatet som ønsket, og jeg synes det klarte å myke opp sofaens stramme linjer.


Jeg må ellers innrømme at asymmetrien forstyrrer meg pittelitt ,-også sikkert bare en (u)vane, og jeg vurderer å veie opp med nye pendellamper på hver side for å skape balansen jeg søker i rommet. Synes de er så fine de med tresokkel! Hva tror dere?

Grovskissert i paint,-puffen til høyre er Selma sin og derfor godt pakket inn:)

God lørdag alle sammen,- nå skal jeg ut og kjøpe noen lilla tulipaner som skal pynte stuebordet:)

onsdag 13. februar 2013

Gult er ikke kult...



Endringene i stuen byr på ny sofa,- mondul sådan i stripete fløyelstoff (cord?) fra Designers Guild. Oh yes..jeg beveger meg litt (langt?) utenfor min comfort zone hva angår interiør, og grugleder meg til å få den på plass. Som nevnt tidligere,- det blir enten et stort hurra eller flere grå hår over natten. Formen på den er mye strammere enn hva jeg har jobbet med tidligere, og jeg valgte derfor et "mykt" stoff for å føle meg hjemme.


Lys sofa,svart hund og små barn. Det har jo gått bra til nå....


Det var uansett på tide å utnytte stuen og få plass til hele storfamilien og barselgruppen rundt bordet. Dødplassen i hjørnet blir tatt i bruk, og sofaen får en L-form med sjeselongløsning på den ene siden.  Dette blir den største utfordringen for meg som ubevist søker symetri i alle sammenenger, og som blir stresset (også ubevist) av mangelen på det. Nuvel...




Med ny sofa rundt hjørnet var det også på tide å ta fatt på stuegulvene...igjen. De er jo relativt nymalte (som resten av rommet), men kombinasjonen av å ha brukt oljebasert maling samt å droppe kvistlakk før første strøk, gjorde at det så ut som om vi hadde hatt tidenes fyllefest 3 dager til ende. Kvistene hadde "blødd" gjennom og så ut som svimerker, og tepper og møbler hadde etterlatt seg store gule partier.


"Bare behold stilettene på og stump gjerne røyken på gulvet...salutt!!"


Og tro ikke veggene var noe bedre. Der hadde vi riktignok vært flinke og brukt den berømte lakken for å unngå kvistene, men kjørt på med oljemaling (som jeg har sverget til i alle år) også her. Veggene hadde jeg virkelig ikke planlagt å male om, men tenkte jeg kunne vaske de når jeg først hadde tømt rommet. Men så snart bildene ble tatt ned kom sjokket og jeg fikk umiddelbart assosiasjoner til den fyllefesten igjen...




At disse veggene var nymalte for knappe 2 år siden er ikke til å tro. Hadde jeg overtatt en slik bolig ville jeg fnyst og tenkt at her har det nok bodd to storrøykere i over 40 år...virkelig ulekkert. Så veggene ble selvsagt vasket og malt de også, mens resten av familien ble sendt på en miniferie til Beste og Bestefar i Oslo. Denne gangen har jeg krøpet til korset og brukt vannbasert Sens maling, for å male rommet annenhvert år har jeg ikke tid til lenger.


Samme fargekode men helt ulik farge,- nederst oljemaling etter 2 år, øverst første strøk med Sens...

Nå er det uansett lyst og fint igjen og klart til å ta i mot vårt nye familiemedlem som er ventet den 22 februar:) Så får vi se om den finner seg til rette og blir boende eller bare blir en flau gjest på vei ut...





Ha en fin-fin torsdag!